01 november 2007

I'm back again

Hver ukedag nå i 3 uker er jeg til behandling på Haukeland. En maske er laget av ansiktet og kreften i hodet blir bestrålet. Jeg blir spent fast slik at strålen treffer forhåpentligvis der den skal hver gang. Det gjør ikke vondt - kun klaustrofobien blir berørt. Men jeg ligger der og ber og priser Jesus inni meg så det går veldig bra.

Tusen takk for all omtanke og blomster jeg har fått. Fremdeles får jeg blomster - jeg er rørt over alle som husker på meg. Tusen takk!







Endelig har jeg klarnet så pass at jeg nå har klart å logge meg på siden igjen. Tenke seg til at livet kan bli så snudd på hodet i løpet av en dag. Fredag 24. august ble en skjebnedag for meg og min familie. Helt plutselig lå jeg der og ble kjørt til sykehus i hui og hast. Diagnosen var av verste slag. Ondartet kreft i hjernen, uhelbredelig. Timeglasset mitt var plutselig snudd og sandkornene som representerer min livslengde er begynt å renne ut. Agressiv kreft i hjernen er det ingen som har overlevd hittil. Men vi kjenner en som har all makt i himmel og på jord, og vi har satt vår lit til at Han kan, langt ut over det vi våger å tro. Jeg har lagt mitt liv i Herrens hender og vi tror på miraklenes Gud som sier at INGEN TING ER UMULIG FOR MEG, BARE TRO! I mellomtiden får jeg full behandling på Haukelands kreftavdeling. Gud har vært så god imot meg at hittil har jeg ikke hatt noen smerter, unntatt litt hodepine, men ikke så veldig mye. Kanskje du ikke tror meg men hodepinen har ikke vært verre enn at jeg kun har spist 4 paracett og de har jeg tatt nå i oktober. Desverre fikk jeg en indre hevelse i hjernen etter ett inngrep som Haukeland gjorde. Hjernen er massiv og det finnes ikke rom for hevelser så dermed ble endel viktige funksjoner satt ut, jeg ble helt satt ut. Hevelsen er nå på retrett og jeg begynner å få tilbake både det ene og det andre. Sakte men sikkert er jeg tilbake til et mer normalt liv. Bare det at jeg nå klarte å logge meg på bloggen viser at framgangen er formidabel. TUSEN, TUSEN TAKK FOR ALL OMTANKE SOM DERE HAR VIST MEG I DENNE TIDEN. Tenk at jeg har så mange venner som ønsker meg allt godt.

9 kommentarer:

Linda Karin sa...

Hei! Det var forferdelig å høre hva du går gjennom, men så var det fint nå å kunne lese at det går såpass bra med deg tross omstendighetene. Vi ber for deg og familien i cellegruppen. Hilsen Linda :)

Maj-Beate sa...

så gøy at du kom deg inn på bloggen igjen.. har savnet deg her inne :O)

Wimèn sa...

Takk for all forbønn Linda, det merkes at jeg er omsluttet av bønn. Jeg har ingen smerter, har kun spist 4 paraset hittil, jeg svever på en sky av forbønn, Gud har vært så god imot meg. I mitt hjerte lyder en lovsang og jeg synger nesten hele dagen lang til Hans ære. Jeg tror at det er fordi så mange bærer meg på bønnens vinger. Tusen takk!

Helge Mikkelsen sa...

VELKOMMEN tilbake i bloggens verden. Din blogg har vært og er til inspirasjon for meg.

Veronica Loise sa...

nemmen, der er du tilbake gitt! Kjekt at du er kommet deg såpass at du orker pc også :) Jeg er så takknemlig for at det går så fint med deg oppi alt dette, og jeg beundrer din ståltro! Vi står med deg i tykt og tynt...

Anonym sa...

Hei min kjære søster.

Endelig hører jeg livstegn fra deg inne på bloggen også. Kjempefremgang. Jeg har bare ventet på det. Når Gud begynner å gjøre noe, vil han også fullføre det han har begynt på. Mange klemmer fra meg. Marit

Anonym sa...

Hei. Så kjekt at du har komt deg inn på bloggen din. Tenker masse på deg. Savner deg. Stor klem fra Småen

Anonym sa...

Hei Wenche.

Så utrolig koselig å se deg tilbake i bloggen igjen!
Det var en sterk og gripende tekst du har skrevet, og så godt å lese at du er så sterk i troen din! Amen. Dette skal du komme styrkende i gjennom og troen på helbredelse har i mitt sinn aldri vært større enn som nå!
Vi tenker så på deg og du skal vite at du er omsluttet i bønn fra mange her i Drammen!

Klemmer fra Maileen og Andreas

Frun sa...

Vi ber för dig i Sverige!