Vi koser oss

Ask - byfjellene i bakgrunden.

Simon har fått ny flott sykkel.

Barnebarn er en guds gave til oss besteforledre. Vi koser oss sammen med dem og følger spent med utviklingen. Forleden dag hadde vi besøk av Simon (3år) og Anna (1år). Simon er blitt veldig flink til å snakke og vi forstår nesten alt han sier til tross for ganespalten. Anna løper omkring - hun begynte å gå i forrige måned. Ellers nyter vi disse nydelige vårdagene og ser at det spirer og gror rundt oss. Har vært på Haukeland til samtaler og alt går rette veien. Skal ikke på ny kontroll før om 3 mnd. Har ikke hatt behandling siden begynnelsen av desember så nå stoler vi på Herren. Sakte men sikkert blir jeg mer meg selv igjen. Orker stadig mer, går lange turer med Pia og klarer å gå oppoverbakker uten å stanse flere ganger for å få puste. Jobber noen timer en gang i uken på misjonskontoret og ser at der også gjør jeg framskritt. Gud er God - Halleluja.

Påskeaften

Påsketur til byparken i strålende sol. Carina, mormor og morfar storkoste seg i Nygårdsparken og på byen Påskeaften. Det var vår i luften helt til vi skulle hjem, da kom kong vinter på besøk og snøen lavet ned. Men når det er påske gjør jo ikke det så mye for påske og snø hører jo litt sammen. En koselig påskeaften for besteforeldre og barnebarn.

SEIERSRAPPORT

Jeg har fått meg parykk fordi strålingen har gjort meg ganske så "tynn" i gåret og mange steder har jeg ikke hår igjen i det hele tatt. En annen bivirkning er opphovent ansikt og stor mage. Vel, vel, vi får bare ta det som det kommer men håper jo selvsakt at det vil bli normalt igjen en eller annen gang.

Kjære venn og forbeder.
Tusen takk fordi du står med meg i bønn om et mirakuløst under i mitt liv. Tenke seg til at det snart har gått 4 måneder siden kreften ble oppdaget. Tiden har flydd. Jeg har også fått så mange gode tilbakemeldinger fra mange bønnegrupper og enkeltpersoner over hele landet som ber for meg, foruten mine venner i India og Kenya. Og så har vi Guds egne løfter i bibelen som sier at i Hans sår har vi fått legedom. Jeg har lagt mitt liv i Herrens hender og der er det godt å være. Her kommer en seiersrapport med synlig bevis for bønnesvar. Tirsdag 11. desember var jeg hos legen på Haukeland hvor hun tolket de nye røntgenbildene jeg tok uken før. Som du selv kan se av røntgenbildne er det stor tilbakegang av kreftsvulsten.

Legen var så glad på mine vegne for som hun sa, det var ikke alle som hadde noe nytte av strålebehandlingen. Andre hadde kun en liten redusksjon så tilbakegangen som jeg hadde var utrolig bra. Jeg fortalte da at det kom av at det var så mange som ba for meg og vi tror at Gud vil fjerne alt. Tenk, så tok hun dette med i legerapporten at vi tror på gudommelig helbredelse. Jeg har derfor avsluttet all cellegiftbehandling i 2,5 mnd for å legge meg i den allmektige Guds hender. Hans behandling dreper i hvertfall ingen hjerneceller slik cellegiften gjør. Så vær med meg i bønn om at den gode tilbakegangen vil fortsette til alt er borte.

I'm back again

Hver ukedag nå i 3 uker er jeg til behandling på Haukeland. En maske er laget av ansiktet og kreften i hodet blir bestrålet. Jeg blir spent fast slik at strålen treffer forhåpentligvis der den skal hver gang. Det gjør ikke vondt - kun klaustrofobien blir berørt. Men jeg ligger der og ber og priser Jesus inni meg så det går veldig bra.

Tusen takk for all omtanke og blomster jeg har fått. Fremdeles får jeg blomster - jeg er rørt over alle som husker på meg. Tusen takk!

Endelig har jeg klarnet så pass at jeg nå har klart å logge meg på siden igjen. Tenke seg til at livet kan bli så snudd på hodet i løpet av en dag. Fredag 24. august ble en skjebnedag for meg og min familie. Helt plutselig lå jeg der og ble kjørt til sykehus i hui og hast. Diagnosen var av verste slag. Ondartet kreft i hjernen, uhelbredelig. Timeglasset mitt var plutselig snudd og sandkornene som representerer min livslengde er begynt å renne ut. Agressiv kreft i hjernen er det ingen som har overlevd hittil. Men vi kjenner en som har all makt i himmel og på jord, og vi har satt vår lit til at Han kan, langt ut over det vi våger å tro. Jeg har lagt mitt liv i Herrens hender og vi tror på miraklenes Gud som sier at INGEN TING ER UMULIG FOR MEG, BARE TRO! I mellomtiden får jeg full behandling på Haukelands kreftavdeling. Gud har vært så god imot meg at hittil har jeg ikke hatt noen smerter, unntatt litt hodepine, men ikke så veldig mye. Kanskje du ikke tror meg men hodepinen har ikke vært verre enn at jeg kun har spist 4 paracett og de har jeg tatt nå i oktober. Desverre fikk jeg en indre hevelse i hjernen etter ett inngrep som Haukeland gjorde. Hjernen er massiv og det finnes ikke rom for hevelser så dermed ble endel viktige funksjoner satt ut, jeg ble helt satt ut. Hevelsen er nå på retrett og jeg begynner å få tilbake både det ene og det andre. Sakte men sikkert er jeg tilbake til et mer normalt liv. Bare det at jeg nå klarte å logge meg på bloggen viser at framgangen er formidabel. TUSEN, TUSEN TAKK FOR ALL OMTANKE SOM DERE HAR VIST MEG I DENNE TIDEN. Tenk at jeg har så mange venner som ønsker meg allt godt.

Frokost på terrassen

I dag tok jeg meg en feriedag - sommeren kom på visit. Hva er da bedre enn å ta frokosten på terassen? Carpe Diem heter det visstnok og jeg er gammel nok til just å gjøre det. For en nydelig morgen og frokosten tok vi tidlig slik at vi har mye igjen av dagen. Vi må bare nyte disse nydelige sommerdager nå sent i august..og vet du hva, blåbærlyngen blomstrer med nye kart - skal bare se at det blir blåbær også.....

Sommeren 2007

En sommer er over - vel, ikke helt ennå. Har ennå denne uken med ferie som vi bruker hjemme. Vi har hatt en strålende fin sommer og hatt det kjempekjekt sammen med familien Davidsen. Vi er så heldige som har slike gode venner som vi trives så godt i lag med. Her er noen glimt fra turen vi hadde til Seljord, Kristiansand og vi endte opp hos Bente og Kjell i Oslo.

Lunch i Odda.

Luringen Simon - hva pønsker han på nå, må tro? Regn ingen hindring. Koselig å høre regnet tromme på teltduken. Vi lå i combi camp på Seljord. Praktisk og greit selv om det regnet. Frokost i campingvognen som Maj og Kjell Arne leide på Seljord.Helt til slutt fikk Simon med seg Kaptein Sabeltann. Han gikk ikke derfra før utstyret var i orden med hatt, sverd og pistol kan du vite.Ekornape. Kristiansand Zoo har så mye å by på. Eksotiske dyr, tivoli, Kardemommeby, Kaptein Sabeltann, en afrikansk landsby, tog og mye mye mer. Vi storkoste oss hele dagen. Annas spisepause i Kardemommeby. Koselige omgivelser, ikke sant? Besteforeldre tar en pust i bakken i Kardemommeby. Deilige boller altså....Alle hadde sakt at det var så dyrt i dyreparken. Men vi syntes ikke det. Vaffel til kr 21 med kaffe er ikke verst, og kaffe og skillingsbollene var ikke dyrere her enn andre steder. Etter at inngangspengene var betalt var alle severdigheter gratis i parken. Vi storkoste oss i alle fall. Simon var i den 7.himmel med begge besteforeldreparene som vartet han opp. Stor stas med alt vi fikk være med om.

Pizzabakerne

Carina og Simon fikk være med å kjevle ut deigen. Maj kjevlet først så fikk Simon og Carina slippe til med litt kjevling til slutt.

Så blir det smurt tomatsaus, ost og til sist ikea kjøttboller, topping: Langløk ....nam, nam

Carina kjevler den ene pizzadeigen Forrige lørdag hadde vi to sjarmtroll som medhjelpere til pizzabakingen. Maj Beate er så flink å engasjere så hun ordnet opp slik at disse to fikk være med å lage pizza. Resultatet var kjempegodt og herved er ideen brakt videre til andre med småtroll som vil elske å være med å lage lørdagspizza.