En strålende fin dag for Anna Aurora

Pastor Atle Yndesdal velsigner Anna Aurora i Evangeliekirken.

Carina hadde så fin kjole, her i hagen til mormor. Oldemor Julie holder Anna på fanget.

Morfar og Simon koser seg i sandkassen.

De deiligste kaker til kaffen.

Barnevelsignelsen i Evangeliekirken gikk helt fint. Anna var smilende blid og tok all viraket med aller største selvfølgelighet. Etterpå var det middag, deilig kalkun og hjemmelaget karamellpudding som faktisk Kjell Arne hadde laget helt fra bunnen av. Alt var kjempenydelig. Så var det kaffe og kaker, og hvilken kaker. Alt rammet inn av det nydeligste været man kan tenke seg. En helt igjennom vellykket dag.

Anna Auroras dag til helgen

Det var i 1955 dette bilde ble tatt. Da var jeg ca 3 mnd. På søndag er det Anna Auroras store dag. Vi er så takknemlig for at hun er frisk og at alt har gått bra. Vi i vår menighet praktiserer dåp med full neddykkelse av personer som har tatt et eget valg at de vil følge Jesus. I bibelen står det at de bar de små barn til Jesus og han tok dem i fanget, la hendene sine på dem og velsignet dem. Det skal vi gjøre på søndag i Evangeliekirken med Anna Aurora Davidsen. Hele familien Davidsen kommer fra Oslo for å feire denne vidunderlige gledens dag. Vi ser fram til helgen med glede.

Solheim skole - min barneskole

Solheimsviken anno 1963. Hest og kjerre var fremdeles i bruk.

Bilde nr 2 er fra brannen i juni 1963.

Solheim folkeskole ble bygget i 1884 og lå den gang i Årstad Herred. I 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen.

7.kl Solheim skole 1968/69. Lærer Magne Høvik, jeg sitter første rad helt til venstre.

Beliggenhet; P-plassen vis a vis Peppes Pizza i Bjørnsonsgaten. Det eneste som står igjen i dag er det store treet som stod ved enden av bygningen

Klasser fra 1. til og med 7.klassetrinn.

I 1962 da jeg begynte der var det 2 adskilte plasser for lufting i friminuttene. På baksiden gikk de største klassene mens de yngre var på framsiden. Juli 1963 brente taket på høyre fløy og de øverste klasserommene ble ubrukelig men skolen fortsatte en tid til. Vi var siste kull med 7.klassinger som gikk ut av skolen før den ble revet, det må ha vært i 1969. Vi hadde deler av undervisninger overført til Kronstad skole hvor vi hadde gymnastikk, håndarbeid og skolekjøkken. Nå går en firefelts vei gjennom uværsskuret og biler står parkert der skolen en gang stod. Bak skolebygningen var flere trehus som måtte vike for bilene. Alle trehusene i Solheimsviken er revet til fordel for Mega og Solheimsvikens eldresenter. Sånn er livet. Jeg husker meg gikk ærend for min mor ned i Solheimsviken til fiskebutikken og kjøpte fisk. Da så gaten ut akkurat slik som på dette bildet. Fiskebutikken lå på hjørnet i et trehus noen hus nede i gaten. Som lønn for strevet fikk jeg 50 øre. Det rakk akkurat til en kjærlighet på pinn som kostet 25 øre, to sweetmint tyggis og en liten melkesjokolade. Min klassevenninne Unni bodde i 1.etg. i det grønne huset til venstre med inngang mellom de to husene. Husker vi sang mye den sanger "Lykkliga gata du finns inte mer, du har forsvunnit med hele kvarter. Borte er huset og borte er grinden...... ja, slik er det, borte vekk alt sammen. Blokkene var nye den gang og det var stor stas og litt skummelt gå inn der og ta heisen opp og ned. Vi misunte dem som bodde så fint og moderne. Det var andre tider da, ja.

Kronstad Stasjon 21,5 m.o.h

Foto fra 1922 - to unge damer venter på toget. Kronstad stasjon ble åpnet i 1913. Bildet av toget viser Minde stasjonen 1.august 1964 da siste tog fra Oslo passerte.

Jeg er faktisk vokst opp på Kronstad og i dag har jeg min arbeidsplass like bak Kronstad stasjon. Hin dagen luftet jeg Pia på de gamle sporene som nå er tatt bort fordi stedet gjøres klart til storutbygging. Mine tanker vandret til den gang jeg tok toget fra Kronstad til jernbanestasjonen. En stor dag for en 9 år gammel jente som var med bestevenninnen og hennes mor til by'n. Vi gikk inn i stasjonsbygningen og kjøpte billett av en kar i uniform som satt bak en luke, omtrent som i Sesam stasjon. Det var yrende liv på perrongen og ikke en bil i sikte, stasjonsområdet var stengt for biler. Så kom det røde toget med alle vognene og vi steg på. Jeg kan ennå se det for meg, selv om det er over 40 år siden. I dag ligger stasjonsbygningen som en trist skygge av seg selv og overlever neppe den store utbyggingen dersom ingen klarer å ta vare på den og la den bli ett flott stopp på den nye bybanetraseen som kommer. Siste tog gikk herfra i 1965, Oslotoget gikk forbi her siste gang i 1.august 1964. Da åpnet Ulrikstunnelen og alle tog gikk dermed direkte fra Arna til jernbanestasjonen i sentrum. NSB finner så ut av Nesttunbanen ikke trengs lenger og legger denne ned året etter.

2. Påskedag - våren er tilbake igjen

Og det er Simon og Anna også. De har vært hos farmor og farfar i Oslo selvfølgelig med Maj og Kjell Arne. Det er rart det der, at en savner dem når dem er borte enda de bare har vært borte i 5 dager. Men nå er de altså vel hjemme igjen og besøkte mormor og morfar idag. Jeg må jo bare få skryte litt - for de er jo så skjønne - ikke sant?

1. Påskedag - vinter og snø

To ekorn på fuglebrettet. Den nyeankomne jagde den første slik at han fikk matbrettet for seg selv. Fuglene sitter i kø i trærne rundt om og venter på tur. Det er vanskelig å finne mat når snøen dekker bakken.

Påskeaften - En CO2 fri handletur!

Per Svein er på jobb og måtte ta min bil, hans har fått hjerteinnfark og står og sturer i garasjen. Heldigvis var landhandler Hjalmar Nilsen åpen denne påskeaften så Pia og jeg foretok en økologisk handletur med ryggsekk til handelsmannen. Jammen bor vi en flott bygd og de færreste kan vise til en slik flott handlerute. Vi fikk alt vi trengte og mere til.

Langfredag - besøk av fam. Johansen

Vi inviterte Veronica og Fred-Ruben til pinnekjøtt og hans foreldre, søster, svoger og tre barn til kaffen. En kjempekjekk dag. Tvillingene Ingeborg og Anna lekte så fint med Carina og fetter Simen lekte med dem igjen som en ekte storebror skal gjøre. Ute snødde det. Store snøflak dalte ned fra himmelen og skapte julestemning nå i april. Men heldigvis ble den ikke liggende. Aksel var nervøs fordi han hadde skiftet til sommerdekk. Det er så kjekt når familien kan være sammen på denne måten. Neste familiesamling blir vel til barnevelsignelsen av David Mikael. Det gleder vi oss til.

Tur på Herdla

Vi hadde lenge lovet Inger Johanne en tur til Herdla og avtalte at uansett vær skulle vi ta turen tirsdag i påsken. Været var så som så men tur ble det. Herdla er et fuglereservat hele ute på enden av Askøy. Her lagdte tyskerne en flyplass under krigen og stedet er fullt av minner fra den tiden. Det var hustrig og Inger Johanne brygget på en forkjølelse så vi gikk ikke så langt og lovte oss selv at vi skulle ta turen om igjen til sommeren og ha med oss kaffe og grillmat. Etterpå reiste vi hjem til oss og spiste god og varm kremet blomkålsuppe og hadde kaffe og nybakt eplekake i salongen etterpå. En koselig dag. Takk for besøket, Inger Johanne, synd at Åse var syk og ikke kunne være med.

GOD PÅSKE!

Vi har nytt herlige dager med masse sol og varme. Man må kunne si at vi har utnyttet dagene maksimalt. Støvtørking og gulvvask har måtte vike for uteliv på terrassen og hagearbeid.
Lørdag hadde vi storbesøk av alle og da grillet vi årets første sommerkoteletter og grillpølser. Janne laget kjempegod salat og Rema1000 laget potetsalaten så det var enkelt og greit og kjempedeilig.
Selvfølgelig var Kjell Arne grillmester med godt øye for når kotelettene var passe "svart".
Simon og Carina koser seg sammen og leker så fint med hverandre. De lekte "moffa kommer og tar oss" og hadde stor glede i å kunne løpe gjennom huset ut på terrassen og løpe fram til forsiden igjen hvor moffa sto på lur og hoppet fram og brølte "BØØØ" så var det å tverrsnu og løpe tilbake inn i huset igjen gjennom huset og ut på forsiden. Veronica og barna overnatten til søndag fordi Fred Ruben stakkers hadde jobbehelg hvor han kjører taxi hele natten og trenger noen timer å sove på morgenen og da er det like kjekt å være hos mormor og morfar slik at han kan få sove i fred. Søndag var det like fint vær og vi

satt på terrassen og nøt solen. Litt våronn hører jo til så vi irriterte kanskje noen naboer ved å brenne litt bråte men det hører jo til våren det og det lukter så godt. Skal si det spirer og gror for tiden. Nå kan vi snart lage rabarbrapai!!!Nam, nam