1.mai på Herdla med familien Davidsen

Maj og Simon

Farfar og Simon kaster stein på vannet,

og joda Bente og Kjell, nå er dere også blogget :-)

Grandfather Kjell and Simon are throwing stones into the water.

Morfar og Anna koser seg i solen. Grandfather Per and Anna have a good time in the sunshine.

We went to Herdla, a beautiful place at our island. This is a nature reserve place for birds at sea. Vi tok turen til Herdla denne flotte 1.mai dagen. Litt sur vind fra nord la ingen demper på stemningen. Vi tok bare på oss jakken. Simon var helt i fistel, kjempegøy å kaste stein ute i vannet. Og tror du ikke farmor klarte å finne en liten krabbe! Dagens høydepunkt. Medbrakt kaffe og brownieskake gikk ned på høykant. Skal man kose seg, så skal det gjøres skikkelig. Det var så flott på Herdlaflaken denne vakre vårdagen. Sol fra knallblå himmel, måkeskrik og stank fra jordet hvor bonden sikkert hadde strødd land for ikke så lenge siden. Masse folk som var ute å gikk tur denne fine dagen.

En strålende fin dag for Anna Aurora

Pastor Atle Yndesdal velsigner Anna Aurora i Evangeliekirken.

Carina hadde så fin kjole, her i hagen til mormor. Oldemor Julie holder Anna på fanget.

Morfar og Simon koser seg i sandkassen.

De deiligste kaker til kaffen.

Barnevelsignelsen i Evangeliekirken gikk helt fint. Anna var smilende blid og tok all viraket med aller største selvfølgelighet. Etterpå var det middag, deilig kalkun og hjemmelaget karamellpudding som faktisk Kjell Arne hadde laget helt fra bunnen av. Alt var kjempenydelig. Så var det kaffe og kaker, og hvilken kaker. Alt rammet inn av det nydeligste været man kan tenke seg. En helt igjennom vellykket dag.

Anna Auroras dag til helgen

Det var i 1955 dette bilde ble tatt. Da var jeg ca 3 mnd. På søndag er det Anna Auroras store dag. Vi er så takknemlig for at hun er frisk og at alt har gått bra. Vi i vår menighet praktiserer dåp med full neddykkelse av personer som har tatt et eget valg at de vil følge Jesus. I bibelen står det at de bar de små barn til Jesus og han tok dem i fanget, la hendene sine på dem og velsignet dem. Det skal vi gjøre på søndag i Evangeliekirken med Anna Aurora Davidsen. Hele familien Davidsen kommer fra Oslo for å feire denne vidunderlige gledens dag. Vi ser fram til helgen med glede.

Solheim skole - min barneskole

Solheimsviken anno 1963. Hest og kjerre var fremdeles i bruk.

Bilde nr 2 er fra brannen i juni 1963.

Solheim folkeskole ble bygget i 1884 og lå den gang i Årstad Herred. I 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen.

7.kl Solheim skole 1968/69. Lærer Magne Høvik, jeg sitter første rad helt til venstre.

Beliggenhet; P-plassen vis a vis Peppes Pizza i Bjørnsonsgaten. Det eneste som står igjen i dag er det store treet som stod ved enden av bygningen

Klasser fra 1. til og med 7.klassetrinn.

I 1962 da jeg begynte der var det 2 adskilte plasser for lufting i friminuttene. På baksiden gikk de største klassene mens de yngre var på framsiden. Juli 1963 brente taket på høyre fløy og de øverste klasserommene ble ubrukelig men skolen fortsatte en tid til. Vi var siste kull med 7.klassinger som gikk ut av skolen før den ble revet, det må ha vært i 1969. Vi hadde deler av undervisninger overført til Kronstad skole hvor vi hadde gymnastikk, håndarbeid og skolekjøkken. Nå går en firefelts vei gjennom uværsskuret og biler står parkert der skolen en gang stod. Bak skolebygningen var flere trehus som måtte vike for bilene. Alle trehusene i Solheimsviken er revet til fordel for Mega og Solheimsvikens eldresenter. Sånn er livet. Jeg husker meg gikk ærend for min mor ned i Solheimsviken til fiskebutikken og kjøpte fisk. Da så gaten ut akkurat slik som på dette bildet. Fiskebutikken lå på hjørnet i et trehus noen hus nede i gaten. Som lønn for strevet fikk jeg 50 øre. Det rakk akkurat til en kjærlighet på pinn som kostet 25 øre, to sweetmint tyggis og en liten melkesjokolade. Min klassevenninne Unni bodde i 1.etg. i det grønne huset til venstre med inngang mellom de to husene. Husker vi sang mye den sanger "Lykkliga gata du finns inte mer, du har forsvunnit med hele kvarter. Borte er huset og borte er grinden...... ja, slik er det, borte vekk alt sammen. Blokkene var nye den gang og det var stor stas og litt skummelt gå inn der og ta heisen opp og ned. Vi misunte dem som bodde så fint og moderne. Det var andre tider da, ja.

Kronstad Stasjon 21,5 m.o.h

Foto fra 1922 - to unge damer venter på toget. Kronstad stasjon ble åpnet i 1913. Bildet av toget viser Minde stasjonen 1.august 1964 da siste tog fra Oslo passerte.

Jeg er faktisk vokst opp på Kronstad og i dag har jeg min arbeidsplass like bak Kronstad stasjon. Hin dagen luftet jeg Pia på de gamle sporene som nå er tatt bort fordi stedet gjøres klart til storutbygging. Mine tanker vandret til den gang jeg tok toget fra Kronstad til jernbanestasjonen. En stor dag for en 9 år gammel jente som var med bestevenninnen og hennes mor til by'n. Vi gikk inn i stasjonsbygningen og kjøpte billett av en kar i uniform som satt bak en luke, omtrent som i Sesam stasjon. Det var yrende liv på perrongen og ikke en bil i sikte, stasjonsområdet var stengt for biler. Så kom det røde toget med alle vognene og vi steg på. Jeg kan ennå se det for meg, selv om det er over 40 år siden. I dag ligger stasjonsbygningen som en trist skygge av seg selv og overlever neppe den store utbyggingen dersom ingen klarer å ta vare på den og la den bli ett flott stopp på den nye bybanetraseen som kommer. Siste tog gikk herfra i 1965, Oslotoget gikk forbi her siste gang i 1.august 1964. Da åpnet Ulrikstunnelen og alle tog gikk dermed direkte fra Arna til jernbanestasjonen i sentrum. NSB finner så ut av Nesttunbanen ikke trengs lenger og legger denne ned året etter.

2. Påskedag - våren er tilbake igjen

Og det er Simon og Anna også. De har vært hos farmor og farfar i Oslo selvfølgelig med Maj og Kjell Arne. Det er rart det der, at en savner dem når dem er borte enda de bare har vært borte i 5 dager. Men nå er de altså vel hjemme igjen og besøkte mormor og morfar idag. Jeg må jo bare få skryte litt - for de er jo så skjønne - ikke sant?

1. Påskedag - vinter og snø

To ekorn på fuglebrettet. Den nyeankomne jagde den første slik at han fikk matbrettet for seg selv. Fuglene sitter i kø i trærne rundt om og venter på tur. Det er vanskelig å finne mat når snøen dekker bakken.