Lørdag var vi med Marit og Steve til hytten på Hindenes. Nydelig vær - vi skulle rydde tomten men ble ofte sittende med kaffepause og bare nyte tilværelsen.
Nydelig utsikt fra hytteveggen. Sjøen gikk like nedenfor hvor bølgene dasket mot svaberget og laget slik deilig klukkelyd.
Vetlehuset rommet også en vedstabel. De fleste trærne som du ser bak vetlehuset er i dag historie. Falt for "the matcoman" Steve med motorsagen.
Hytten var ikke stor, ca 28 m2 men av det gammeldagse slaget som du forbinder med hytte. Innlagt strøm men ikke vann.
Da vi gikk var rodedendroen også historie.....Vi skulle rydde tomten og felle trær, bære ved til hengeren. Det var ikke måte på hvor effektive vi skulle være men så ville Per Svein rygge hengeren ned til hytta på en bratt gruset igjenngrodd vei. Så gikk det som det måtte gå, hengeren kilte seg, bilen havnet nesten i grøften og vi brukte flere timer på å få den og hengeren opp i veien igjen. Resten av tiden drakk vi kaffe og koste oss i det fine været. Helt på tampen fikk vi også felt noen trær og båret opp ved i hengeren. Vi var godt slitne da vi dro der ifra i syvtiden om kvelden. Et flott landsted for Marit og Steve. Gleder meg til det nye huset er på plass, da skal vi innta den store terrassen, grille og kose oss og høre humla suse og lytte til bølgeskvulp......Hvilken dag....men først må vi felle noen flere trær og bære mere ved.
3 kommentarer:
Det var et nydelig sted å ha hytte ja, slik en flott natur, slik er det å bo på Vestlandet...
Høres ut som at dere hadde en fin og litt slitsom dag.. men du verden så kjekt det er å hjelpe familie og bruke kroppen litt mens man gjør det.. Tenker Marit og Steve var gla for litt hjelp. Det er jo et stort prosjekt de har satt i gang med. Det kommer til å bli kjempefint!
Gleder meg til å feire barnevelsignelse med dere for David neste søndag. Jeg har planer om en storslagen marsipankake ;)
Klem
Det var vel heller de som hjalp oss med ved. Marit hadde best kondis og bar den ene stokken etter den andre opp den bratte bakken til bilen og hengeren. Dessuten hadde vi rikelig med pauser underveis - men du verden så trøtte vi var da vi kom hjem. Nesten umulig å få kreket seg opp av godstolen så en rakk å legge seg før en sovnet.....
Legg inn en kommentar